Åpningstider: Man-Fre: 08:00-15:30 Tlf: 61 27 49 40  | E-post: post@eis.no

All posts by author

11 mai 2017

Prøv VRsmart før alle andre

image003

23.juni åpner vi offisielt vår nye stolthet, VRsmart. Men allerede lørdag 13. mai kan du prøve spillet når Energisenteret rigger seg opp inne på Strandtorget.

Vi har jobbet i over 2 år med sommerens nye attraksjon på Energisenteret i Hunderfossen Familiepark. Spillet, som heter VRsmart, handler om å gjøre kloke valg for miljøet. Nøkkelord er klima og miljø, energieffektivisering, fornybar energi og smarthusteknologi.

Så vidt vi vet, er vi de første i landet som kan tilby virtuell virkelighet for en større folkemengde, iallfall med et spesialtilpasset innhold. Og prinsippet med lek og lær står fremdeles som en bauta i Energisenterets visjon. Derfor er både underholdnings- og læringsaspektet like viktig for oss.

Vi gleder oss til å ta i bruk VRsmart både for Hunderfossen Familieparks sommergjester og Energisenterets besøkende skoleklasser.

Ta turen innen Strandtorget på lørdag mellom 12.00-15.00 og prøv spillet før alle andre!

16 mar 2017

Sikkerhetskurs i høysete

IMG_3634

 

Alle elektrolærlinger i Hedmark og Oppland har en avtale om å ha sluttkontrollkurs på Energisenteret gjennom opplæringskontoret de er tilknyttet. Slik har det vært en stund nå. Men fra dette skoleåret er påbudet til nettselskapene om å tilby elsikkerhetskurs for vg2 elenergi og elektrolæringer kommet i den nye DLE-instruksen. DLE står forøvrig for Det lokale eltilsyn. For elever og lærlinger i Innlandet vil det si at de kommer til Energisenteret, hvor det får undervisning i sluttkontroll, jordplatamåling og sikkerhetskurs for vg2-elevene, mens det for lærlinger også tilbys kurs fra ulike leverandører.

Vi har foreløpig fått utelukkende positive tilbakemeldinger på kursene våre. For lærlingene er det slik at alle skal kurses her. Mens for vg2 tilbys kurset. Så langt har 7 av 13 skoler bestilt og benyttet seg av tilbudet. Både undervisning og transport er gratis, så det er tydelig at opplæringskontorene i Innlandet tar sikkerhet på alvor, noe vi er strålende fornøyde med.

Onsdag hadde vi en besøk fra Solør vg2 elektro elenergi på besøk. Dette var undervisningsopplegget deres:

Sikkerhetskurs (45min)

Gruppe 1. Slutttkontroll (90min)

Gruppe 2. Praktisk jordmåling, elskolen og varmepumpe (90min)

Gruppe 2. Slutttkontroll (90min)

Gruppe 1. Praktisk jordmåling, elskolen og varmepumpe (90min)

Kort oppsummering (10min)

04 jan 2017

Det smarte huset

img_1175

Sommeren 2015 åpnet vi sammen med vår samarbeidspartner Eaton første del av vår smarthusutstillingen. Del to kommer til sommeren. Her ser du at til og med speilet er smart.

Vi omgir oss stadig vekk med mer eller mindre smarte teknologiske gjenstander. Den smarte mobiltelefonen er allemannseie. Like så med TV-apparatet. I tillegg ser vi at robotene er i ferd med å ta over dagligdagse ting i hjemmet, som støvsuging og gressklipping. De senere år har smarthuset stadig vekk blitt nevnt i mediene. Nå skal hele huset være smart. Et smart hus er et hus med smarte løsninger for lys, varme, alarm og strømstyring. Alt kan fjernstyres via en applikasjon, eller via smarte brytere flere steder i huset. Dette kan gjøres både i et gammelt hus med eldre el-anlegg, eller i et helt nytt.

Slike løsninger høres dyre ut. Og mange tenker at en gjerne installerer dette i nye boliger, dersom en legger litt mer penger inn i budsjettet. Foreløpig har vi sett mest Petter Smart-løsninger fra ildsjeler som ånder og lever for ny teknologi. Men de siste par åra har dette snudd, det har også kommet ut småe kit, som en kan kjøpe hos butikker som Elkjøp, Expert og Claes Ohlson. En kan altså starte i det små ved å koble på små ting til ditt eksisterende el-anlegg, og utvide etter som behovet viser seg. Her snakker vi om i underkant av 2000 kroner for de minste settene.

tek.no har laget en liste med ti muligheter du får med et smart hjem.

  1. Bruk varmen når du er hjemme. Her kan en faktisk spare en god del på energiforbruket. Med varmestyring kan du regulere temperaturen i huset ditt akkurat slik du selv ønsker. Hvem ønsker å bruke unødig med energi for å holde huset sitt varmt når en ikke er der? Ved hjelp av en applikasjon på mobilen, kan en enkelt sette på varmen i huset før en kommer hjem. Dette kan forøvrig også være forhåndsinnstilt.
  2. Èn bryter styre hele huset. Huset kan settes opp i ulike modus. F.eks nattmodus, slik at det er neddimmet lys for å finne veien til badet dersom behovet for et dobesøk skulle oppstå. Ett trykk er nok til å sette huset i det rette modus.
  3. Dra på ferie uten bekymring. Borte- og feriemodus gjøres med ett trykk. Dermed skrus temperaturen i huset ned når en et bortreist. Lysene kan også styres mens en er borte, slik at uvedkommende holder seg unna huset. I tillegg kan en enkelt koble kamera på løsningen, slik at en ser hvem som ringer på døra, selv om en er i den andre enden av verden.
  4. Du må ikke ha nøkler. Både barn og voksne kan være surret i hodet. Ikke alle klarer å holde orden på nøklene sine. Med et smarthus kan nøkler være overflødig.
  5. Ser ut som et vanlig hus, bare mye smartere. Huset ditt får ikke flere synlige kabler og bokser. Alt ser ut som et «vanlig» hjem. En kan også til dels velge designet på brytere, slik at det psser deg best mulig.
  6. Ikke stress å installere. Som nevnt tidligere, var det gjerne tenkologiildsjelene som installerte smarthusløsninger. Nå er systemene laget slik at en elektriker omtrent like lett kan sette opp dette som en «vanlig» løsning.
  7. Hjemmet ditt blir tryggere. Om det skulle oppstå en brann, tar et smart hus selv direkte kontakt med brannvesenet, noe som kan redusere utrykningstiden. Dessuten finnes det mange smarte alarmsystemer som kommuniserer godt med huset.
  8. Lett å styre. Så lenge du har telefonen på deg, har du kontrollen. Du kan ligge bakoverlent i godstolen og styre alt.
  9. Ikke et problem om det går galt. Et smarthus styres fra en sentral boks kalt en gateway, montert i sikringsskapet. Denne brukes både til å rapportere strømforbruket, men også til å feilsøke etter eventuelle problemer med programvaren. Her trengs det mest sannsynlig ingen elektriker, en kan bare ringe et supportnummer, så kan leverandøren med noen tastetrykk hjelpe deg der og da.
  10. Du kan gjøre huset enda smartere senere. Om du velger en enkel løsning, men ser etter en tid at behovet er større, byr ikke dette på problemer. Det finnes fremdeles huselementer som ennå ikke er smarte, men som kommer til å bli det. Om få år kan du helt sikkert se innholdet i kjøleskapet ditt når du er på butikken fram den samme appen som du styrer lyset ditt. Kanskje kjøleskapet allerede har sagt ifra om at det mangler melk?

Allerede sommeren 2015 åpnet vi på Energisenteret første byggedel av vår smårthusutstilling. Fase to skal stå ferdig til sommeren. Da kan alle senterets gjester se sammenhengen mellom smarthuset og det å tenke energieffektivt. Med ny utstilling i VR, håper vi gjestene våre vil få bakoversveis av opplevelsen. Og på sikt vil flere mennesker velge løsninger som er mer energieffektive. Vi ønsker å bruke minst mulig energi, men ikke om det går på bekostning av komfort. I så måte er et smart hus en genial investering.

06 des 2016

Hva er en plusskunde?

img_2365

 

Det er ikke alltid like lett å skjønne hva en plusskunde er. Og fra 1. Januar 2017 trer en ny definisjon i kraft. Definisjonen, som er hentet fra NVE, krever at en har tunga rett i munnen:

«Sluttbruker med forbruk og produksjon bak tilknytningspunkt, hvor innmatet effekt i tilknytningspunktet ikke på noe tidspunkt overstiger 100 kW. En plusskunde kan ikke ha konsesjonspliktig anlegg bak eget tilknytningspunkt eller omsetning bak tilknytningspunktet som krever omsetningskonsesjon.»

Dette er ikke akkurat språk for den menige mann eller kvinne i gata. Men hva betyr dette?

Kort fortalt er en plusskunde en kunde som på ulike tider av året produserer mer strøm enn vedkommende selv forbruker. Overskuddsstrømmen selges tilbake til kraftleverandør.

Typiske plusskunder er boligeiere med solcellepaneler på taket. Men det finnes også andre typer, som vannkraft- og vindkraftanlegg.

En skal heller ikke levere større overskudd enn 100 kW inn på strømnettet til enhver tid. Dermed er det en øvre begrensning her. Dersom anlegget produserer mer enn dette, er en å regne som en kraftprodusent på lik linje med vanlige småkraftprodusenter. Da må anlegget skilles ut og kunden må i tillegg betale tariffledd.

For mer informasjon rundt hva en plusskunde er, kan du lese denne fine oppsummeringen hos eidsivanett.no

Dersom du planlegger energi- og klimatiltak på din bolig, kan det være verd å sjekke ut enova.no. Enova gir støtte til ulike tiltak. På deres hjemmesiden finner du alle tilskuddsordningene som kan hjelpe deg å realisere ditt prosjekt.

At det bygges ut mer og mer solcellekraft i Norge er det ingen tvil om. Forsiktige antagelser sier at vi bare i år har en økning på omlag 150 prosent kontra fjoråret. Trolig vil det bare fortsette å øke i årene som kommer.

Tesla-grunnlegger Elon Musk har i kraft at sitt engasjement i selskapet SolarCity, lagt fram planer for nye hustak laget av solcellepaneler. Og skal vi tro selskapet, vil nye solcelletak konkurrere med prisene på et vanlig tak. Musk hevder til og med det vil bli billigere, ifølge TU.no.

Vi venter i spenning.

28 nov 2016

Lego Education fenger

Nå lager elevene ved 7.trinn vindmøller og solcellepaneler på Energisenteret.

img_0018

Det er mer aktivitet enn vanlig i Energisenterets auditorium denne høsten. Elever fra 7.trinn er fordelt to og to sammen. En blå eske ligger på bordet mellom dem. De har allerede fått beskjed om hva som skal gjøres; bygge lego. Men ikke den tradisjonelle legoen, selv om bitene er like, er det også en vesentlig forskjell. Det er ikke fri utfoldelse og kreativitet som er i sentrum, her er det læring om fornybar energi, og da spesielt vind- og solenergi. To energikilder det satses mer på en noen gang.

For senteret, som har fokus på vannkraft og andre fornybare energikilder, ville nok også vannkraft vært aktuelt, men her finnes det foreløpig ikke læringssett, hverken av lego eller andre produsenter, som kan brukes på en god måte. Det jobbes imidlertid med å løse floken, for vannkraft må en av verdens aller største nasjoner på det «hvite kullet» lære bort til elevene.

Opplegget har satt seg

I auditoriet sitter elvene og følger oppskriften til punkt og prikke, ikke ulikt jobben mange av oss eldre må igjennom når en ny hylle fra Ikea skal monteres – det må gjøres skikkelig med en gang. Praten går løst og fast. Det diskuteres. Noen deler oppgavene todelt, mens andre jobber sammen. Av og til mangler det en del eller to, men med et stort reservelager, går det forbausende bra, de aller fleste er dessuten flink i å legge tilbake på riktig plass, slik at alt er på plass når neste skoleklasse kommer.

– Vi hadde enkelte utfordringer i starten av skoleåret. Men etter litt prøving og feiling, sitter nå undervisningsopplegget bra, sier markedskonsulent ved Energisenteret, Jarle Hovland som synes det er topp at senteret nå tilbyr flere læringsopplegg for elevene.

Når vindmøllene og solecellepanelene er ferdig montert, går turen til teststasjonen. Her er det både «vind» og «sol» i form av kraftige lamper og luft fra kompressor. Da skal elevene lade opp ett batteri ved hjelp av fornybar energi. Når batteriet er fulladet, skal elevene tømme det ved å koble til en motor til batteriet som ble ladet ved solenergi, mens vindmøllen kjøres på batteri for å få det utladet.

Solid læring

I dette ligger det mye læring. Fornybar energi er selvsagt i dagens samfunn, hvor global oppvarming er helt sentralt for at det nå satses mer enn noen sinne. I tillegg får elevene gratis lærdom i loven om energikvalitet: Ved alle energioverføringer synker den samlede energikvaliteten. Dermed tar det mye kortere tid å tappe batteri, kontra å lade det.

Det samme går på virkningsgraden. Ikke all energi fra vinden, eller arbeidslampene, går med til å få batteriet ladet. En stor del av vinden går forbi, akkurat som at mye av energien fra lampa går over til varme. Akkurat som elevene lærer at bare opptil 45 prosent av den kjemiske energien i diesel fikk elevene til Energisenteret med buss. Resten går tapt som varmeenergi til omgivelsene.

Foruten nevnte lærdom, føyer også andre elementer i Lego Education seg til læreplanen om teknologi og design. Eleven skal planlegge, bygge og teste mekaniske leker og forklare prinsipper for mekanisk overføringer. De skal også planlegge, lage og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, og reklamere for ferdig framstilt produkt. I tillegg skal de kunne beskrive livsløpet til et produkt og diskutere i hvilken gra produktet er forenelig med bærekraftig utvikling.

img_0011


img_0004

img_0013