Åpningstider: Man-Fre: 08:00-15:30 Tlf: 61 27 49 40  | E-post: post@eis.no

Atomer

Hva er atomer?

Alt på jorda er bygget opp av forskjellige atomer (små, små byggesteiner). Atomer igjen er bygget opp av en kjerne som består av protoner og nøytroner med elektroner som svever rundt kjernen. Atomer kalles også grunnstoff. Hydrogen, karbon, oksygen og uran er eksempler på ulike atomtyper (grunnstoff). Det som skiller hydrogenatomet, karbonatomet, oksygenatomet og uranatomet fra hverandre, er at de innholder ulikt antall protoner. I tillegg har de heller ikke samme antall elektroner og nøytroner.

Noen atomer som for eksempel uran er radioaktive. Det betyr at atomkjernen med sine protoner og nøytroner kan spalte seg i nye atomer. Når et atom spalter seg, avgis mye varme. De nye atomene vil ikke lenger være uran fordi de ikke har like mange protoner i kjernen. Disse atomene som også kalles spaltingsprodukter, er radioaktive, og utgjør en radioaktiv fare dersom de blir frigjort og sluppet ut i naturen. Det finnes en begrenset mengde med naturlig radioaktive atomer. Derfor er disse ikke-fornybare, og energi som utvinnes fra atomer, er altså ikke-fornybar.

Ressurser

Atomenergi er altså en ikke-fornybar ressurs. Uranen i stavene i reaktoren har en levetid på ca. fem år. Deretter må de byttes. Derfor trengs det stadig nytt uran til kjernekraftverkene. Med dagens teknologi og utbygging vil uranet ta slutt om ca 90 år. Uran utvinnes fra jordskorpen.

Atomkraft dekker i dag ca. 18% av den globale elektrisitetsproduksjonen (drøye 1.000 TWh). Mest avhengig av atomkraft er Litauen og Frankrike, der den står for rundt 80% av elektrisitetproduksjonen. I Norden dekker atomkraft ca 24% av total elektrisitetsproduksjon (drøye 90 TWh).

I september 1997 var det 434 atomkraftverk, fordelt på 32 land, i verden. USA topper med 106 kjernekraftverk. India og Sør-Korea er de landene som satser sterkest på bygging av nye anlegg. I Norge har vi et kjernekraftverk i Halden, og et på Kjeller ved Lillestrøm. Begge er forskningsreaktorer med ubetydelig elektrisitetsproduksjon.

Hvordan utnyttes atomenergien?

I et atomkraftverk utnyttes varmen som utvikler seg når atomer spaltes til å lage elektrisitet. Varmen utnyttes på samme måte som i et varmekraftverk, men siden varmen kan bli betydelig høyere enn i varmekraftverk som bruker kull, olje eller gass som brensel, er et atomkraftverk bygget med mye høyere sikkerhet. I tillegg må også et atomkraftverk være sikret mot at radioaktiv stråling lekker ut, mot ulykker og sabotasje.

For å få et atomkraftverk til å fungere må et radioaktivt materiale spaltes. Som regel brukes radioaktivt uran. Uran sitter i staver plassert i en reaktortank. Ved å skyte inn nøytroner får man spaltet uranet. Når uranet spaltes, vil nye nøytroner frigis som igjen spalter mer uran. Det oppstår da en kjedereaksjon. For å kontrollere at kjedereaksjonen i uranstavene ikke løper løpsk, benyttes kontrollstaver av kadmium. Disse absorberer nøytroner, og reduserer tempoet på kjedereaksjonen inne i reaktortanken.