Hva er kull?

For flere hundre millioner år siden ble rester etter døde planter og dyr fra urtiden utsatt for et enormt trykk uten lufttilførsel og omdannet til kull, olje og gass. Kull, olje og gass er derfor via fotosyntese omdannet solenergi, men regnes som ikke-fornybart siden omdannelsen tar flere millioner år. Kull, olje og gass består for det meste av karbon og hydrogen og er derfor meget energifullt. I tillegg inneholder kull svovel, oksygen og nitrogen og mer karbon enn hydrogen i forhold til olje og gass.

Det finnes mange forskjellige typer kull hvorav steinkull og brunkull er de mest vanlige. Brunkull inneholder mye vann i forhold til steinkull og er derfor ikke så energifullt.

Ressurser globalt

Kull er som sagt en ikke-fornybar ressurs. De største kullreservene finnes i:

  • Tidligere Sovjetunionen (23%)
  • USA (23%)
  • Kina (11,6%)
  • Australia (9,2%)
  • India (7,6%)
  • Tyskland (6,8%)
  • Sør-Afrika (5,6%)

Kull er den fossile energikilden vi har størst reserver av. Hvis vi i fremtiden bruker like mye kull som vi gjør i dag, vil kullreservene holde i 200-300 år.

Kina er verdens største kullprodusent med en produksjon på ca 625 Mtoe i året. Det tilsvarer 28% av verdensproduksjonen. Deretter følger USA med 590 Mtoe (26%), tidligere Sovjetunionen 181 Mtoe (8,2%) og Australia 148 Mtoe (6,7%).

Ressurser i Norge

Norge har kull på Svalbard som utvinnes. Påviste reserver er på ca 60 millioner tonn som tilsvarer om lag en tredjedel av Australias årlige produksjon. I 2000 ble det utvunnet 548.000 tonn kull i Norge.

Hvordan utnyttes energien i kull?

Kull kan utnyttes direkte til oppvarming i prosessindustrien og til å lage elektrisitet i et varmekraftverk. Varmekraftverk er den vanligste måten å produsere elektrisitet på i hele verden, og kull er det mest benyttede brenselet. Et varmekraftverk med kull som brensel klarer bare å utnytte 30-47% av energien. Kull er også den vanligste oppvarmingskilde i verden. Metallurgisk og kjemisk industri benytter ofte koks som blir fremstilt av kull.

Kull er rimelig å utvinne, men gir stor utslupp. For hver kg kull som forbrennes, slippes det ut ca. 2.5-3 kg CO2, 20-80 g SO2 og 4.5 g NOX. I tillegg slipper det ut relativt mye støv sammenlignet med andre fossile brenseltyper. Forbrenning av kull blir derfor sett på som en relativt stor forurensningskilde og årsak til sur nedbør. Det er stor forskjell på utslippene av spesielt SO2 avhengig av hva slags kull som forbrennes (størst utslipp fra brunkull)